Høyeste punktet på veien er Krøkla på 1109 moh.

Ferieturen vår i år gikk som vanlig nordover, med stopp i Bodø. Vi stoppet imidlertid først på hytta i Gudbrandsdalen, nærmere bestemt Skårålia i Nord-Fron kommune ikke langt fra Kvam.

Årets sommer har vært våt i Gudbrandsdalen. Dette merket vi spesielt godt på grusveien ned til hytten. Veien fløt nærmest og det ble nødvendig med grøftegraving og legging av rør under veien. Vi fikk lagt inn en topptur til Gravdalsfjellet i strålende solskinn. Det er 29. juli og sommeren virker uendelig...

Vi er på vei opp mot toppen. Under oss ligger hyttene i Gravdalen. Været var noe utrygt, men det ble bare finere og finere vær etter som timene gikk.

På toppen. Gravdalsfjellet er 1378 moh. og passer for alle typer fotturister. Utsikten er fin og det er ingen bratte bakker å snakke om. Bildet viser utsikten mot Jotunheimen.

Etter noen dager på hytta dro vi ned til Otta for å kunne dra på fottur i Rondane. 31. juli kjørte vi inn til Smuksjøseter for å gå på Gråhø. Smuksjøseter fjellstue har et web-kamera hvor du kan sjekke været før du reiser opp dit. 

Terrenget er enkelt å gå i. Ikke de helt store stigningene, selv om du er 1751 moh når du står på toppen. Gråhø er et vanlig navn på fjell i Norge - og vi har vært på 2 av dem så langt. Gråhø i Rondane er det 590. høyeste fjellet i landet.

Proffen synes det er varmt og alt for lite med bekker og vann å bade i.

Ikke vanskelig å følge stien når den er så tydelig som dette. Vær obs på at det ikke er merking opp til toppen. Når du kommer opp på platået, er det best å holde til venstre.

Proffen leder ann - han har fått ferten av vann og kan knapt vente på oss.

Vi har kommet fram til en gjeterbu og det er tid for lunsj.

Endelig på toppen. Det er tydeligvis noen som setter pris på det.

Ikke noe å utsette på utsikten.

Vi er på vei ned fra fjellet og vi har endelig kommet til et lite vann som Proffen kan bade i. Etter denne turen var vi klar for å kjøre nordover.

Vi kjørte E6 fra Otta til Mosjøen første dagen. Hvis du er ute etter et overnattingssted i Mosjøen, kan vi anbefale Fru Haugans Hotel. Bufeen vi spiste var kanskje ikke den beste, men for en sulten gjeng på tre (inkludert bikja) var dette helt ok.

Vi er ute og går en kveldstur i Mosjøen. Fjellene rundt byen medfører at solen fort blir borte når det lir utpå ettermiddagen. Mosjøen er en sjarmerende liten småby og er absolutt et sted å stoppe.

Dagen etterpå gikk ferden videre nordover mot Bodø. Vi hadde bestemt oss for å ta en avstikker fra E6 og kjøre gammelveien opp på Korgenfjellet. Her finner du Korgenfjellet Kro og Motell hvor det anbefales et stopp. Maten er grei og du får store porsjoner. I tillegg har de et stort utvalg av kaker og annet godt. Hvis det er fint vær, får du også en fin utsikt til Okstindan, eller du kan dra på fottur til Okstindbreen. Prisene for rommene er overkommelige og Korgenfjellet Kro og Motell er absolutt et alternativt overnattingssted på veien.

De fleste som kjører over Saltfjellet stopper ved Polarsirkelsenteret første gangen de passerer polarsirkelen. For mange er dette et "pliktig" stopp - for hvem vil vel måtte innrømme at de kjørte rett forbi uten å stoppe der? Hvis du derimot er ferdig med dette pliktstoppet, er det mange fine steder å stoppe på vei ned/opp fra/på Saltfjellet. Vi har stoppet i Lønsdalen og funnet et bra sted for en rast. Hvis du ønsker å sjekket været akkurat nå på Saltfjellet, kan du sjekke webkameraet til Statens Vegvesen for å få et inntrykk av forholdene.

Saltfjellet har mange fine turmuligheter, både dagsturer og lengre overnattingsturer. Et godt utgangspunkt for å finne gode turer, er å sjekke Bodø og Omegns Turistforening sitt nettsted. 

Utsikt mot Saltdal/Junkerdalen.

Etter en dag i Bodø var vi klar for vår første lille tur - og vi dro til Sulis (link til Sulisavisa). Bildet over er fra Jakobsbakken, et lite samfunn ikke langt fra Sulitjelma. I 1968 stengte de gruvene og mange av husene ble fraflyttet. Husene er godt vedlikeholdte og benyttes av feriefolk. Områdene rundt er turområder som kan anbefales - både sommer og vinter. 

Du kan kjøre helt inn til Balvatnet og parkere ved demningen. På venstre side av vannet (gå et lite stykke langs veien fra demningen) går det en merket sti innover mot Svenskegrensen og/eller Junkerdalen. Her er det er mange fine fjellvann med mye ørret. På vår lille tur i Sulis var vi på utkikk etter molte. Vi fant ikke mye, for det hadde vært mange på moltetur rundt Balvannet dagene før vi kom fikk vi opplyst av en som bodde på Jeger- og fiskeforeningens hytte ved vannet. Ved demningen har Statsskog satt opp en hytte hvor du kan raste (men ikke overnatte). Inne i hytten finner du kart og informasjon over Sulis og nasjonalparken. Her er det også satt opp en dataskjerm hvor du kan lese værmeldingene for området m.m. Salten kraftsamband har satt opp et webkamera oppe ved demningen hvis du ønsker å sjekke området. 

Vi er tilbake igjen i Bodø og denne gangen skal vi opp på Steigtinden. I bakgrunnen ser du Landegode og du kan så vidt skimte Lofoten i disen. Været er topp og vi har gjort unna den første kneika opp fra Skaug. Det er flere alternative ruter, men vi valgte den korteste og bratteste ruten.

Vi er framme ved foten av Steigtinden og er klar for neste klatreetappe. Steigtinden er en av de høyeste toppene i Bodømarka med sine 793 moh. Hvis du har høydeskrekk, kan det nok komme til å krible i magen din underveis.

Fra dette holdet ser ikke toppen spesielt imponerende ut - eller bratt for den saks skyld. 

Pust i bakken... Hvis du har hund med deg opp på Steigtinden, kan det være lurt å ta den i bånd. Spesielt hvis den er som Proffen - og ønsker å sjekke alle mulige ruter på egenhånd. Det er fort gjort at hunden går seg fast i de bratteste partiene.

Vi er på toppen og i bakgrunnen ser vi Kjerringøy, Steigen og Lofotveggen i det fjerne. På toppen er det ofte vindstille selv om det ellers blåser friskt. 

På toppen er det en postkasse hvor du kan skrive deg inn i boken som ligger der. I bakgrunnen ser vi Vatnvannet, Soløyvannet og innover i Salten.

Vi er på vei ned fra toppen. Stien kan være litt bratt enkelte steder, så det er bare å bruke tiden du trenger.

Vi har passert platået og er snart ved den første postkassen, hvor stien deler seg. Nabotoppen heter Skautua og er et alternativt turmål hvis Steigtinden høres tung og vanskelig ut.

Steigtinden.

Etter vårt korte opphold i Bodø, reiste vi via Sverige og Innlandsvegen til Ås. Vi overnattet i Östersund på Scandic Östersund Syd. Hvis du har med deg hund, er dette et ok hotell. Det kan være lurt å booke rom en tid i forveien da de ikke har alt for mange "hunderom". Vi hadde planlagt å ha bilen inn på verksted hos Ford i Östersund, men dette ble det ikke noe av. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger vi ringte verkstedet Fordhallen i Östersund. Vi la igjen telefonnummer, men ble aldri ringt opp igjen. Makan til elendig service skal man lete lenge etter! Hvis du skal ha bilen din på verksted og du ringer Fordhallen i Östersund og får vite at du blir satt over til Marcus - er det bare å legge på og finne et annet verksted.

Innlandsvegen er et alternativ til E6 i Norge når du skal reise nordover eller sørover. mange synes nok at det blir mye skog og kjedelig å kjøre denne ruten, men vi foretrekker å kjøre denne ruten (Oslo - Kongsvinger - Mora - Østersund - Junkerdalen). Mange av småstedene du kjører igjennom er fine steder å ta pauser.