Sverige sommeren 2010

I år som fjor er det tid for en tur nordover til Bodø. Vi hadde bestemt oss for å bruke noen dager ekstra ved å kjøre via Sverige. I fjor kjørte vi "Inlandsvegen", men i år tenkte vi å legge turen langs kysten og følge E4 nordover. Det kan være en del veiarbeid og det er lurt å sjekke dette før du reiser. Trafikverket i Sverige har via sitt nettsted oppdaterte kart som viser hvor det er veiarbeid. Raskeste vei fra Oslo gjennom Sverige til Bodø går via Inlandsvegen. Denne ruten har jeg forsøkt å vise i kartet under:

Vis Oslo - Bodø via Inlandsvegen i Sverige i et større kart

Turen går via Kongsvinger på riksvei 200 og deretter inn i Sverige på riksvei 239 til Torsby. Her tar vi av mot Mora på E45 som kalles for Inlandsvegen. Vi hadde et lite stopp i Mora for å rusle oss en tur. Mora er en liten, men hyggelig plass som er verdt et stopp. Vi kjørte videre på E45 nordover til vi tok av på riksvei 310 mot Ljusdal. Etter Ljusdal kjører du riksvei 84 til Hudiksvall.

Vårt første overnattingssted var Hudiksvall ved kysten i Sverige. Stedet har potensiale for å kunne bli et turiststed, men de har en lang vei å gå. Det var på mange måter trivelig, men samtidig utrivelig. Vi har bestandig likt Sverige og snakket varmt om Sverige, men etter vår tur nordover i landet har vi blitt noe lunken til å feriere der.

Kirken i sentrum av Hudiksvall.

Vi hadde planlagt å være to dager i Hudiksvall og det var nok for oss. Pent vær er ikke nok til at vi blir på et sted, det må være noe mer. Hotellet vi bodde på, First Hotels Hudiksvall, var bra. Problemene oppstod når vi skulle sove. Hudiksvall har et stort rånermiljø og hotellet ligger midt i deres rute. Det var svært mye støy fra rånerne og bilkjøringen holdt på natten lang. Hvis du ikke er interessert i å høre på biler som spinner, motorer som ruses, bør du bo et annet sted. Det kan være at det finnes en rolig del av hotellet, men det tviler jeg på. Vi kjøpte sov-i-ro på nærmeste apotek for å komme oss igjennom natt nr 2. Vi valgte hotellet fordi man kan ta med hunder på rommet og det er et stort pluss for dette hotellet.

I Hudiksvall dro vi på sykkeltur – for vi hadde tatt med oss syklene våre for å kunne utforske stedene vi var på. Vi hadde planlagt å sykle til stranda for å kose oss dagen etter at vi hadde kommet frem til Hudiksvall. Vi syklet glade og fornøyde i finværet til stranda – bare for å oppdage et skilt som viste at hunder var forbudt på stranden! Og det går igjen i Sverige. Hunder forbudt!! Vi mistet til slutt oversikten over hvor det var forbudt med hund, for det var nesten over alt.

Vi syklet lenge langs kysten for å finne en plass hvor vi kunne sette oss ned sammen med Proffen, men enten var det skilting med “Privat” eller “Hunder forbudt”. Folket var tydeligvis ikke vant til syklende turister, for vi ble fulgt med argusøyne hvor enn vi dro. Til slutt satte vi oss ned helt i utkanten på ei gress slette nær sjøen. Selvfølgelig forbudt for hund, men vi måtte ha en pause. Proffen ville leke og helst bade, men sure øyne fulgte oss hele tiden. Etter en kort pause dro vi tilbake til byen. Vi hadde ikke noe annet valg. På veien fant vi et industriområde nær sjøen hvor vi stoppet og Proffen endelig kunne løpe litt.

Hudiksvall har potensiale til å bli et turiststed, men det blir nok ikke på mange år. Vi skal nok ikke tilbake dit til tross for at det er pent.

Vi var svært glade for å fortsette vår ferd nordover i Sverige, for det kunne bare bli bedre. Vi hadde lest om “Höga Kusten” og hadde bestemt oss for å dra dit på vår ferd. Vi kjørte og vi kjørte, men fant egentlig ingenting å stoppe for der. Er det noe vi ikke fikk med oss? Vi fra Norge er kanskje bortskjemt når det gjelder kyst, for det var egentlig ingenting som fikk oss til å stoppe her. Vi forsøkte å finne en restaurant ved kysten med havutsikt, men vi så knapt havet. Og langt mindre et sted å stoppe for å spise. Svenskene har virkelig en lang vei å gå når det gjelder skilting. Det var heller ikke så mange rasteplasser at det gjorde noe, og de vi fant hadde ikke benker. Til slutt måtte vi bare dra tilbake til E4 for å finne en bensinstasjon for å fylle diesel. Selv ikke bensinstasjon var å oppdrive der hvor vi fartet langs kysten.

I Sundsvall hadde vi et kort stopp på vår ferd til Skellefteå. Vi hadde ikke planlagt et langt stopp her, men denne byen fikk vi lyst til å dra tilbake til. Neste gang vi skal dra via Sverige til Nord Norge, har vi planlagt å overnatte her. I Örnsköldsvikstoppet vi for å spise. Det var varmt, svært varmt. Stedet virket helt ok. Det var liv og røre i havneområdet, men ikke tillatt med hund der vi tenkte å spise. Vi gikk opp i byen hvor vi fant oss en plass hvor Proffen endelig fikk lov til å være sammen med oss. Merkelig at så mange  uteserveringer er så kjipe på at en liten hund ligger under bordet og sover. Det er eklere med fuglene som driter på bordene og som spiser av maten som er igjen på tallerkene.

Endelig tillatt for hund – ei fontene å drikke av i varmen! Det er ikke mye som kan måle seg med det, hvis du spør Proffen.

I Skellefteå bodde vi på Scandic – og vår erfaring så langt er at disse hotellene aksepterer hund og at du faktisk er velkommen der. Frokosten var en av de bedre vi fikk i Sverige og det var stille og rolig. Det var kort vei inn til sentrum, bare 5 minutter å gå. Vi brukte imidlertid byen kun som base for våre turer til Luleå og Piteå. Piteå var nok den byen vi likte best. Masse aktivitet og folk. Kanskje litt urettferdig å sammenligne de andre byene med Piteå siden det var arrangementet ”Dansar och Ler” i byen mens vi var der. Jeg la merke til at mange av byene vi besøkte skulle ha lignende arrangement uken før eller uken etter at Piteå hadde sitt arrangement.

Bildet er fra havneområdet (promenaden) i Piteå. Vi hadde svært fint vær, med over 26-27 grader. Proffen var svært glad for at vi gikk ned til hav, men det var ikke så enkelt å hoppe uti. Vi kan forsåvidt anbefale alle byene langs kysten i nord Sverige, for de har alle sin sjarm.

Ved Piteå Havsbad fant vi endelig en strand hvor vi kunne sette oss ned, bade og kose oss. Vi svingte til venstre i steden for til høyre ved Havsbadet – og der var stranden. Like ved vippebruen. Mange nordlendinger drar hvert år ned til Piteå for å bo på campingen. Den er stor og inneholder det meste av aktivitetstilbud. Ikke noe for oss, men passer sikert svært godt for familier.

Sannelig fikk vi med oss at bruen ble hevet mens vi satt på stranden. Action i hverdagen…..

Etter to dager i Skellefteå gikk turen via Arvidsaur og Arjeplog til Bodø. Naturen endrer seg raskt når du begynner å kjøre innover i landet. Når du nærmer deg grensen er det blitt høye fjell og du kommer over tregrensen før du svinger ned og inn i Norge.

Myrområdene rundt Arjeplog er kjent for sine mengder med multer. Jeg har flere ganger tatt turen over grensen og plukket bær. Samene i området bruker å gå inn mot grensetraktene for å plukke bær, men hvor disse områdene nøyaktig er, det vet ikke jeg.